Hva er et signalbygg?

Ordet "signalbygg" er som et trylleord: For utbyggere som ønsker å utnytte tomtene sine optimalt legitimerer den positive merkelappen "signalbygg" opptil flere etasjer ekstra. De siste årene har det gått inflasjon i bruken av ordet. I reguleringsplaner og i media beskriver utbyggere og arkitekter sine signalbygg som "noe helt for seg selv", som "bygg som markerer seg i landskapet" og som er "synlig fra hele byen". Ofte identifiseres de med høyhus. Men få tar seg bryet med å gjøre rede for hva signalbyggene egentlig skal signalisere.

Hva er det som skal gis form og synliggjøres gjennom disse byggene? Er det nok at de er synlige, prangende, høye, "noe helt for seg selv"? Eller bør de ha noe mer å meddele? Er det ikke slik at signaleffekten til slike bygg avhenger av den ideen eller meningsinnholdet som ligger bak, og av hvor godt bygget meddeler dette innholdet? Om det skal bli god musikk, og ikke bare støy, er det vel også avgjørende at det nye signalbyggets stemme spiller sammen med stemmene omkring?


"Signalbyggene" må dessuten kunne karakteriseres som fellesskapets bygg, slik våre fremste signalbygg jo er det: Nidarosdomen, Kristiansten festning, Munkholmen, NTH-bygningen, Pirbadet. Vi må ikke tillate at bybildet gjøres til arena for privatpersoners og firmaers egotripper. En ukritisk omgang med begreper som "signalbygg" gir dessverre rom for det, og vi etterlyser derfor en utredning av tanken bak dette trylleordet.

Farvel til Banggården

Den treetasjes murleiegården fra 1870-tallet er trolig den første bygningen i det nordenfjeldske av en type som skulle dominere byggingen i Trondheim i et halvt århundre. Den ble betegnet som klart verneverdig av byantikvaren allerede i 1982. Nå skal den rives, sammen med den særpregete fløyen som i 1913 ble bygd for å forbinde daværende hotell Augustin med leiegården. Tomta skal gi plass for et nytt, moderne bygg med samme høyde som hotell Residence, inntrukne toppetasjer og tekniske installasjoner på toppen. Rivingen er et resultat av utbygger Roll Danielsens ønske om større tomteutnyttelse, politikeres manglende vilje til å sette foten ned for å verne om Midtbyens særegne historiske egenart, og kulturminnevernets mislykkede forsøk på vekke forståelse for hvilke verdier som nå går tapt.

Gjennom generasjoner har Banggården vært rammen rundt og vitne til en rekke virksomheter. Her drev Peder Martin Lysestøls farmor frisersalong, her bodde familien til Jo Benkow før krigen i en kombinert leilighet og fotoatelier, og her har byens borgere gått på konditori og bar. Bersvendveita, som gården markerer inngangen til, hadde et potensial til å bli en trivelig bygate, men vil nå bli ytterligere en karakterløs veit som ingen oppsøker frivillig, og torget – av nasjonal kulturhistorisk verdi – kommer til å miste et viktig og sjarmerende stykke arkitektur.'

Les Leif Maliks kronikk i Adressa "Å ødelegge et bylandskap" her.

Les kommunens reguleringsplan for Residence-kvartalet her.

Bryggene i Fjordgata

Bergersen Arkitekter har bedt om innspill til planarbeidet for branntomtene i Fjordgata 74-80. Vi bidrar med innspill til premisser, målsettinger og metoder som bør ligge til grunn for gjenoppbyggingen.

Det er positivt at det nå utarbeides en felles plan for de tre tomtene. På denne måten vil man kunne sikre at nybyggene bidrar til og forsterker rytmen i bryggerekka. Arkitektenes ferske skisse gir oss gode forhåpninger om at man vil finne gode løsninger, slik at nybyggene kan knytte bryggerekka sammen igjen på en vellykket måte. Vi er positive til at tomtene gir plass for ny, moderne bryggebebyggelse, eller ”nytolkninger” av bryggene, så lenge utformingen gjøres med særlig gehør for rekkas helhetlige karakter.

I utkastet til planprogram heter det at ”Bryggerekkas karakter skal ivaretas”. Det er viktig å klargjøre hvilke trekk ved bryggebebyggelsen som bør ivaretas og hvilke arkitektoniske virkemiddel som bør tas i bruk for at nybyggene skal bidra positivt i bryggerekka. Vi mener det er særlig viktig å gjenopprette rytmen i bryggerekka, med fokus på følgende trekk:

• Høyde og volum. De tre nye bryggene må forholde seg til den opprinnelige bryggebebyggelsens variasjon i høyde og volum. Dersom høyden på de tre nye bryggene blir nøyaktig lik, vil dette bryte med karakteren i bryggerekka. Samtidig er det viktig at høyden ikke økes vesentlig. En eventuell økning av takhøyden for de enkelte etasjer må ikke føre til en økning i høyde for bygget som helhet. I et slikt tilfelle bør det i stedet vurderes å kutte en etasje.
• Profil. Også takene bør utformes med henblikk på rytmen og variasjonen i den opprinnelige bryggebebyggelsen. Flate tak bryter med tradisjonell bryggebebyggelse, og bør derfor unngås.
• Material. Sammenhengen med bryggerekka bør etterstrebes gjennom bruk av tre som materiale. Det er også viktig å videreføre de tradisjonelle takmaterialene som skifer og takpanner. Vi mener dessuten man bør være forsiktig med å innføre store glasspartier da bryggene tradisjonelt har et nokså lukket uttrykk.
• Utforming av fasader. Dersom det legges til rette for en bruksmessig sammenslåing av de tre tomtene er det viktig at nybyggene gis hver sin individuelle fasade, og at de henvender seg til publikum med tre separate innganger, slik det presiseres i utkastet til planprogram. For å skape sammenheng med den øvrige bryggebebyggelsen, er det viktig å videreføre fasadens tredeling omkring et vertikalt midtfelt. Det er også viktig at fasaden mot gata tydelig henvender seg mot publikum. Mot vannet bør den tradisjonelle bryggestilens stolper i vannet videreføres på en eller annen måte. Dette er et trekk man har hatt åpenbare problemer med ved andre nyere brygger.

I planprogrammet proklameres det også at ”De tre bryggene skal bli en attraksjon for byen”. Det bør ikke være et mål at de tre nye bryggene skal stikke seg ut som det mange liker å kalle ”signalbygg”. Vi mener det er langt viktigere å snakke om at bryggerekka som helhet skal (for)bli en attraksjon for byen. Det bør være et mål at de nye bryggene gjør seg bemerket ved måten de framhever og signaliserer en følsomhet for den omkringliggende bebyggelsen. Det bør i denne sammenhengen også vurderes om, og i så fall på hvilken måte, det kan la seg gjøre å legge inn ”historiske spor” fra de nedbrente bryggene i den nye bebyggelsen, for eksempel ved gjenbruk av eldre materiale eller konstruksjoner.