Hva er et signalbygg?

Ordet "signalbygg" er som et trylleord: For utbyggere som ønsker å utnytte tomtene sine optimalt legitimerer den positive merkelappen "signalbygg" opptil flere etasjer ekstra. De siste årene har det gått inflasjon i bruken av ordet. I reguleringsplaner og i media beskriver utbyggere og arkitekter sine signalbygg som "noe helt for seg selv", som "bygg som markerer seg i landskapet" og som er "synlig fra hele byen". Ofte identifiseres de med høyhus. Men få tar seg bryet med å gjøre rede for hva signalbyggene egentlig skal signalisere.

Hva er det som skal gis form og synliggjøres gjennom disse byggene? Er det nok at de er synlige, prangende, høye, "noe helt for seg selv"? Eller bør de ha noe mer å meddele? Er det ikke slik at signaleffekten til slike bygg avhenger av den ideen eller meningsinnholdet som ligger bak, og av hvor godt bygget meddeler dette innholdet? Om det skal bli god musikk, og ikke bare støy, er det vel også avgjørende at det nye signalbyggets stemme spiller sammen med stemmene omkring?


"Signalbyggene" må dessuten kunne karakteriseres som fellesskapets bygg, slik våre fremste signalbygg jo er det: Nidarosdomen, Kristiansten festning, Munkholmen, NTH-bygningen, Pirbadet. Vi må ikke tillate at bybildet gjøres til arena for privatpersoners og firmaers egotripper. En ukritisk omgang med begreper som "signalbygg" gir dessverre rom for det, og vi etterlyser derfor en utredning av tanken bak dette trylleordet.